Medlemmer i farta – Ida Synnøve Grini

Kan du først fortelle hva det er med ernæringsfaget som gjør at du har valgt å dedikere deg til det?

Jeg har alltid likt å jobbe med andre mennesker og å prøve å forstå årsakssammenhenger. Fjernsynskjøkkenet v/Ingrid Espeli Hovig og hennes måte å formidle på har for meg vært bakteppe for at jeg ønsket å jobbe med forebyggende helse. Kostholdet er et av de viktigste områdene du selv kan gjøre noe med. Men ofte også det vanskeligste for det enkelte individ å få til.

Hvilket felt innen ernæring du interesserer deg mest for nå?

Kompleksiteten av ulike faktorer som en innen forskningen nå ser har en større og større påvirkning både på fordøyelse og opptak av næringsstoffer gjør at det ikke har blitt enklere å treffe alle med generelle kostråd. Aldring synes jeg er utrolig spennende og det å jobbe med innovasjon i et samfunnsperspektiv.

Hvilken utdannelse har du?

Da det var formidling av ernæringskunnskap som jeg hadde lyst til å jobbe med valgte jeg å utdanne meg som faglærer i ernæring, helse og miljøfag. Men jeg endte aldri opp med å undervise i skolen. Min første jobb var i Landsforeningen for kosthold og helse (LKH). Både i mitt arbeide i LKH og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) så jeg viktigheten av å samarbeide både med myndigheter og industri. For å lære mer om sammenhengene mellom ulike samfunnsutfordringer og ikke minst verktøy for å forstå og kunne påvirke folkehelsen på et overordnet plan tok jeg en master i samfunnsernæring.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg har vært i min nåværende jobb i 12 år og jobben fikk jeg gjennom en utlysning på Nofima sine hjemmesider. De ønsket en fagperson som kunne sette ernæringsfaget inn i et samfunnsperspektiv sett fra industrien og myndighetenes ståsted inn i deres forskning.  

Kan du si litt om hva som motiverer deg mest i arbeidet med ernæring?

Jeg er utrolig heldig som får jobbe med forskning og formidling. Jeg liker å være en koblingsboks mellom forskning, industri og myndigheter og det å kunne formidle forskningsbasert kunnskap innen mat, helse og forbrukerinnsikt til produktutviklingen i matindustrien og til folk flest er ting som motiverer meg.


Kan du nevne noen av dine arbeidsoppgaver?

Nofima er et anvendt matforskningsinstitutt, så fokuset i mine arbeidsoppgaver er knyttet opp mot føringer fra Forskningsrådet eller matindustrien. Akkurat nå har jeg gjennomført en studie hvor jeg har sett på aldring og hvordan involvere den eldre i sin egen fremtid slik at de kan klare seg lengst mulig hjemme og håndtere mathverdagen sin uten å bli undervektig. Persontilpasset kosthold er også et område som jeg jobber med i tillegg til å delta i andre forskningsprosjekter. Jeg jobber med innovasjon og hvordan kunne anvende ulike kvalitative metoder for å kunne få en dypere forbrukerinnsikt.

Hva er viktigst for deg for å holde deg oppdatert på ernæringsfronten?

Lese forskningsartikler. Men også hva som opptar mannen i gata, det sier mye om hvilke utfordringer vi har innenfor kostholdet vårt og hva som er de nye trendene. Det at jeg har mye kontakt med myndighetene, blant annet gjennom styringsgruppen i Saltpartnerskapet gjør at jeg får oppdatert kunnskap om folkehelse og ernæring sett fra myndighetenes side.

Hvis du hadde hatt frie tøyler som «ernæringsminister», hva ville du tatt tak i aller først?

Jeg tror at det ikke er enkelt å være «ernæringsminister» da det alltid er lettere å sitte på utsiden å kommentere på enkeltsaker. Men jeg har veldig stor tro på partnerskap mellom ulike aktører innen forskning, myndigheter og industri slik som intensjonsavtalen fungerer i dag. Dette ville jeg helt klart ha videreført samtidig som jeg nok ville ha lagt et større press på enkelte aktører til å gjøre enda mere for å redusere salt, fett og sukker i sine matvarer. Men myndighetene måtte også bidratt med ulike tiltak som ville kunne gjøre det lettere for forbruker å velge de sunne matvarene.  Jeg ville satt fokuset enda mere på et bærekraftig kosthold knyttet opp mot Matsystemet for en varig endring i våre matvaner til et sunnere kosthold både for oss og for kloden.

Enkelte med ikke-klinisk ernæringskompetanse mener at en manglende entydig tittel hindrer dem i å få jobb. Har du en kommentar til dette?

Personlig så synes jeg at ernæringsfysiolog godt kan stå selvstendig slik det var tidligere. Jeg mener det er helt feil av myndighetene å ha laget de skillene de har gjort ved å beskytte tittelen ernæringsfysiolog. Det at klinisk ernæringsfysiolog er en beskyttet tittel synes jeg er en selvfølge da deres fagområde er den kliniske delen av ernæringsfaget. Jeg tror ikke det hindrer deg i få arbeidet da jeg har tro på at det er mere som skal til og det kommer jo også an på hvilken stilling du søker på. Jeg tenker alltid at jeg med min master i samfunnsernæring er god på det forebyggende folkehelsearbeidet innenfor ernæring samt det å trekke de store linjene. Så er en med klinisk ernæring god på å behandle kostholdsrelaterte sykdommer og være en fagperson i et team i et behandlingsløp. Jeg synes vi skal utnytte våre profesjoner ved å samarbeide om et sunnere kosthold i hele den norske befolkningen både hos friske og syke personer.

Til slutt, har du et tips til de som er på vei ut i arbeidslivet om hvordan man bør fremme sin kompetanse?

Begynne tidlig i studie å bygge seg et nettverk og være en aktiv student som er engasjert. Fremheve bredden i utdannelsen og aldri tenke at jeg sikkert ikke får den jobben, så jeg vil ikke søke allikevel. Forebygging er den største satsingen og det er vår fordel da det er vi som kan mest om de samfunnsmessige utfordringene når deg gjelder kosthold og helse. Kompetanse på bærekraft og kosthold både nasjonalt og globalt er også noe som kan fremheves.

Tilbake