Ernæringsfolk i farta – Vladan Rovcanin

Vladan Rovcanin
Student, Bachelor i samfunnsernæring OsloMet
Fagkonsulent/frisklivsveileder i Oslo kommune

Kan du først fortelle hva det er med ernæringsfaget som gjør at du har valgt å dedikere deg til det?

Jeg har vokst opp i Montenegro i en familie som alltid har vært opptatt av kosthold. Mens moren var stort sett opptatt av matlaging var faren spesielt opptatt av dyrking av sunn, kortreist og økologisk mat. Vi har alltid hatt en stor aktiv hage bak huset vårt der hvor man kunne finne alt fra poteter, tomater, agurker, erter til druer, fikner, kiwi, epler…  Det hoved vendingspunktet når jeg begynte å tenke alvorlig på å dedikere meg til ernæringsfaget var etter at jeg gjennomførte min internship i Verdenshelseorganisasjon ved avdeling for Health Promotion and Prevention of Noncommicable Diseases. Den erfaring ga meg en viktig inspirasjon og viljestyrke til å satse på forebygging av livsstilsykdommer og deres risikofaktorer. Bak i den periode var jeg like mye opptatt av risikofaktorer som fysisk inaktivitet, røyking og usunt kosthold, men det var kosthold jeg brente mest for.

Hvilket felt innen ernæring du interesserer deg mest for nå?
Jeg er meget opptatt av strukturelle faktorer som påvirker vårt valg av matvarer og dermed kostholdet vårt. Man får dessverre ikke gjort mye for å fjerne disse ofte avgjørende strukturelle utfordringer for vaneendring på et kostholdskurs i en Frisklivsentralen. Mennesker skal naturligvis tilegne seg kunnskap om sunt kosthold men vil fremdeles bli fristet av usunn mat som markedsføres via alle kanaler, frossenpizza som er på tilbud i butikk eller tilgjengelighet av vareautomater med brus og snaks som eneste valg. Jeg har stor tro på at det å bygge sunne matomgivelser kan gi sterk påvirkningskraft til å velge sunn mat og skape sunne kostvaner. 

Hvilken utdannelse har du?
Jeg har en bachelor i sykepleie fra Lovisenberg diakonale høgskole, en videreutdanning innen ungdomsarbeid fra Universitetet i Montenegro, en mastergrad i International Social Welfare and Health Policy fra OsloMet og en PT utdannelse fra Norges idrettshøgskole. Snart blir jeg ferdig med min bachelor i samfunnsernæring fra OsloMet.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?
Jeg jobber som fagkonsulent/frisklivsveileder på Frisklivssentralen i Oslo kommune. Jeg har ønsket meg jobb på Frisklivssentralen helt siden jeg ble ferdig med min mastergrad og internship på Verdens helseorganisasjon. Det har ikke vært lett å komme inn i på Frisklivssentralen gjennom vanlige jobbsøknadsprosesser. Jeg startet først som frivillig under min PT utdanning og så har jeg gått på korte arbeidskontrakter i flere år før jeg fikk fast jobb. 

Kan du si litt om hva som motiverer deg mest i arbeidet med ernæring?Det som motiverer meg mest er utjevning av sosiale- og helseforskjeller i samfunnet og urettferdig og skeiv fordeling av ressurser i ulike befolkningsgrupper. Jeg har tro på at vi kan løfte samfunnsernæring ved å satse mer på de som trenger det mest. Og da tenker jeg mest på strukturelle utfordringer i ernæring og helse, som markedsføring av usunn mat, pris og tilgjengelighet av sunn mat i butikker og skoler og generelt sunne matomgivelser for å nevne noe. 

Kan du nevne noen av dine arbeidsoppgaver?
Mine hverdagsoppgaver baseres på helsesamtaler/konsultasjoner med mennesker der hvor kosthold og fysisk aktivitet tas opp som tema. Jeg har også ansvar for temadager, gruppe- og egentrening og tobakksavenningskurs. Et kotsholdsrelatert tema på tobakksavenningskurset er hvordan å forebygge vektøkning ved røyke- og snusslutt. Dessuten bistår jeg ved planlegging og gjennomføring av kostholdskurs og håper på å bli mer inkludert i det fremover. Blant i mellom blir jeg involvert i prosjektarbeid og et av prosjektene som jeg har vært med på er kartlegging av kosthold og fysisk aktivitet i barnehager i Oslo kommune.

Hva er viktigst for deg for å holde deg oppdatert på ernæringsfronten?Jeg prøver å delta på relevante seminarer, kurs og fagdager. Jeg synes det er viktig for at man ofte får inspirasjon og relevant informasjon om fagfeltet og muligheter til videre fagutvikling. Jeg også prøver å holde meg oppdatert med det som er aktuelt i fagfeltet fra annerkjente nettressurser og tidsskrifter.   

Hvis du hadde hatt frie tøyler som «ernæringsminister», hva ville du tatt tak i aller først?
Jeg ville bevilge mer midler til forebyggende helsearbeid knyttet til ernæring og skape flere stillinger innen ernæringsfeltet. Samtidig ville jeg sette mer krav til matindustri med tanke på markedsføring av usunt mat, matsammensetning og matmerking. Og ikke minst ville jeg satse på utjevning av helseforskjeller ved å skape sunne matomgivelser der hvor sunn mat er billigere og synligere enn usunn mat, slik at det blir lettere å velge sunt og velge bort energitett og næringsfattig mat. 

Enkelte med ikke-klinisk ernæringskompetanse mener at en manglende entydig tittel hindrer dem i å få jobb. Har du en kommentar til dette?
Jeg skjønner godt at tittel etter fullført utdanning kan ha betydning for å plassere et yrke i søkelys. Derimot mener jeg personlig at tittelen ikke er viktigst når man jobber mot å være mer attraktiv kandidat i arbeidsmarkedet. Kliniske ernæringsfysiologer må naturligvis ha autorisasjon for å jobbe som helsepersonell med sine kliniske kompetanser og det kan blant annet, begrunne behovet for å beskytte tittel. På andre side, forebyggende kompetanse innen fagfeltet er like viktig på ernæringsfronten. Dermed kan det hende at det kunne vært nyttig å ha en anerkjent tittel for oss som ikke jobber klinisk for å bli mer synlige i samfunnet. Uansett, det som øker sjanse for å få jobb i forebyggende ernæringsfeltet er ikke nødvendigvis tittel men kompetanser og flere stillinger. 

Til slutt, har du et tips til de som er på vei ut i arbeidslivet om hvordan man bør fremme sin kompetanse?
Det er viktig at man følger med på relevante seminarer, kurs og fagsamlinger. Det er en del kurs på Helsedirektoratet som er relevante til arbeidet på Frisklivssentralen. Det kan være nyttig å gjennomføre noen av disse kursene mens man studerer. Det som er også viktig er å få erfaring fra forebyggende helsearbeid der hvor ernæring kanskje ikke står høyest på agenda. Satsing på kosthold i barnehager og skoler har blitt mer aktuelt og det å involvere seg i disse arenaer kan være en nyttig erfaring senere når man søker en mer konkret ernæringsstilling. Ikke nøl å tilby dine kompetanser som frivillig på et prosjekt eller i kommune mens du studerer eller rett etter fullført utdanning. Dette viser din motivasjon og lidenskap for fagfeltet som ofte arbeidsgivere setter pris på.

Les intervjuer med flere av våre medlemmer

Legg igjen et svar