Høringsinnspill til nye kostråd

Tidligere i vår publiserte Helsedirektoratet høringsutkast til nye norske kostråd. Høringsfristen var 20. mai og styret i NFE har jobbet med å skrive høringsinnspill både på et fysisk styremøte og gjennom digitalt samarbeid. Helsedirektoratet ba om innspill, tilbakemeldinger og forbedringsforslag som kunne øke nytteverdien av de nye kostrådene. I denne runden var det altså ikke aktuelt med tilbakemeldinger på kunnskapsgrunnlaget, som har vært oppe til debatt tidligere, men på utformingen av de nye kostrådene.

Høringsutkastet fra Helsedirektoratet inneholdt et forslag med seks nye kostråd:

• Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede
• Frukt eller grønnsaker bør være en del av alle måltider
• La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag
• Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein – varier blant disse. Velg lite rødt kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt
• Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett
• Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses

NFEs høringsinnspill til nye kostråd

Alle innsendte høringsinnspill er publisert i et dokument som du finner på Helsedirektoratet sine hjemmesider. Det har kommet inn mange innspill fra ulike aktører, alt fra ideelle organisasjoner til offentlige instanser og næringslivsaktører. Det er interessant å lese innspillene fra de ulike aktørene som virkelig representerer meningsmangfoldet i mat- og ernæringsfaget, ikke bare knyttet til helse, men også miljø, bærekraft, dyrevelferd, matkultur, matproduksjon og andre aspekter.

Høringsinnspillet fra Norsk forening for ernæringsvitenskap kan du lese under. Vi ber om at dette sees i sammenheng med høringsutkastet til nye kostråd som du finner her.

Innspill til: Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede

NFE støtter at antallet kostråd er redusert. Samtidig mener vi at noen av kostrådene fremstår som uoversiktlige og lite spesifikke når mye informasjon er tatt med på ett og samme sted. Det bør også fokuseres på matvarer fremfor næringsstoffer i selve hovedrådene. Det er bra at kostrådene er skrevet praktisk, altså at man får vite hvordan man kan bruke dem. Tallerkenmodellen er et fint eksempel å bruke, men burde forklares mer detaljert og helst visuelt for at den vanlige befolkningen kan forstå hva som menes. 

Innspill til: Frukt eller grønnsaker bør være en del av alle måltider

Bra med mer fokus på belgvekster og planterikt kosthold. NFE synes det er positivt at matglede er tatt med, men foreslår at «spis med glede» erstattes med «[..] og ivareta måltidsgleden». Det er viktig at matglede/måltidsglede utdypes under praktisk informasjon, se gjerne Kosthåndboken for inspirasjon. Kostsirkelen er et godt visuelt verktøy som også bør inkluderes. Vi foreslår også å inkludere følgende under “Klima og miljøvalg”: “Miljømerkinger gjør det enklere å velge miljøvennlige alternativer. Se etter Ø-merket og tilsvarende for økologisk mat og drikke”.

NFE savner en forklaring om hvordan inntaket av frukt og grønnsaker bør fordeles, slik som det før har vært anbefalt 2 frukt og 3 grønnsaker i «fem om dagen». Dette bør tydeliggjøres. Vi foreslår minst halvparten grønnsaker. Rekkefølgen på anbefalinger bør være grønnsaker, bær og frukt. Bær bør også nevnes i hovedrådet/overskriften. Ordet helst bør fjernes i setningen om at juice helst ikke bør drikkes utenom måltidene. Potet bidrar med mange viktige næringsstoffer og bør inkluderes/ fremmes i dette rådet, for eksempel som et godt tilbehør til middagsmåltidet.

Innspill til: La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag

NFE foreslår å omformulere dette til: «Spis forskjellige fullkornsprodukter flere ganger om dagen» eller “Varier mellom ulike fullkornsprodukter i ditt daglige kosthold”. Slik det står nå legges det for mye vekt på brød, mener vi. Det er fint at dere har tatt med flere eksempler på matvarer og mengde fullkorn. Vi lurer på om dere har tatt i betraktning at ris, særlig fullkornsris, er en kilde til arsen. Dette er ugunstig dersom man spiser mye ris, som noen grupper i befolkningen gjør. Kanskje fullkornsris ikke behøver å nevnes spesifikt i rådet? Bra at bygg fremheves med tanke på både helse og bærekraft.

Innspill til: Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein – varier blant disse. Velg lite rødt kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt

NFE mener at dette rådet er formulert på en måte som gjør det lite spesifikt. Vi foreslår å forenkle det og fjerne «proteinkilder». Forslag: «Spis en variasjon av fisk og sjømat, bønner og linser, egg og rent kjøtt. Velg lite rødt kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt». Vi foreslår å fjerne formuleringen om «ett egg», da dette virker unødvendig restriktivt, og endre til noe mer nøytralt som «Egg kan inngå som en del av et sunt og variert kosthold». Det virker forvirrende om man anbefaler max et egg, og samtidig skriver under begrunnelse at dataene er usikre. Hvordan skal man da tolket rådet? Vi foreslår også å omformulere setningen om viltkjøtt for å spesifisere at viltkjøtt ikke er inkludert i anbefalingen om å *begrense* inntak av rødt kjøtt. Taco er en svært populær rett i Norge og fisketaco bør nevnes som et eksempel. Under “Praktisk informasjon” står det at fisk og annen sjømat kan spises i mange ulike retter. Siden taco er en populær rett i Norge og burde det også nevnes fisketaco som eksempel siden denne retten kan bidra til økt inntak av fisk.

I utkastet under praktisk informasjon står det:  ??”Velg kjøttprodukter med lite fett og salt. For eksempel er karbonadedeig et bedre valg enn kjøttdeig”.  Her kan det gjerne presiseres mer tydelig hvorfor det er et bedre valg, at karbonadedeig ofte har lavere fettinnhold (5%) mens kjøttdeig ofte har 14%fett. Proteinkvalitet bør nevnes. Dette er med i NNR, og her nevnes både fisk, meieriprodukter, kjøtt og egg som matvarer med god proteinkvalitet.

Innspill til: Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett

Fint at plantedrikker/ alternativer til meieriprodukter også er nevnt. Bør berikede plantedrikker inngå i hovedrådet/overskriften? NFE stiller spørsmål ved fokuset på magre meieriprodukter ettersom disse ofte er tilsatt stoffer som ikke anbefales til barn og som kan være problematiske ved IBS og lignende. Det kan for eksempel være kunstig søtning og fyllstoffer. Dette er ikke et problem i ren lettmelk eller mager ost, men i yoghurtprodukter og lignende. Vi savner rådet om at mettet fett ikke skal overstige 10 energiprosent, noe som står i NNR2023. NFE støtter praktisk informasjon om hva en porsjon melk og meieriprodukter kan være.

Innspill til: Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses

NFE mener at hovedrådet bør være: «Brus, søt og salt snacks, godteri, og annen mat og drikke som inneholder mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses.» Det bør defineres mer tydelig hva som menes med snacks som skal unngåes. Snacks kan også være frukt og grønt. Det er viktig å skrive «barn og unge bør ikke drikke energidrikk», da det hovedsakelig er ungdom som drikker dette og ikke alle vil tenke på ungdom/tenåringer som barn. Fint med oppramsing av konkrete eksempler på matvarer som inngår her. Det bør fokuseres mer på matvarer og mindre på næringsstoffer i selve hovedrådet. Brus, både sukkerholdig og uten sukker, fortrenger vann som tørstedrikk, og det bør poengteres at rådet gjelder alle typer brus. Vi savner også noen ord om alkoholholdige drikke.

Innspill til: Bakgrunn, metode og prosess

Vi lurer på om det har blitt eller vil bli gjennomført fokusgruppeintervjuer eller lignende for å teste ordlyden i kostrådene på ulike målgrupper. Hvis ikke anbefaler vi dette. «Mer av» og «mindre av» har tidligere vært en fin måte å kommunisere kostrådene til den brede befolkningen. Når rådene skal formidles er det svært viktig å ta hensyn til ulike grupper i samfunnet, samt å bruke visuell kommunikasjon. NFE setter pris på muligheten for å komme med innspill og at det har vært en åpen prosess hvor ulike aktører kan komme med sine innspill. Vårt innspill er skrevet av styret som består av 10 personer med utdanning innen ernæring eller som er under utdanning.