Medlemmer i farta – Pia Harritz Torchio
Kan du først fortelle hva det er med ernæringsfaget som gjør at du har valgt å dedikere deg til det?
Mitt høyeste ønske er at alle barn og unge skal få best mulig betingelser for en god og sunn oppvekst, og ernæring er en viktig betingelse! Jeg er 100 prosent dedikert til mitt ernæringsarbeid, og ønsker at vi var flere med samme ernæringskompetanse i kommunen.
Mitt mål som ernæringsrådgiver var et ønske om å utvikle økologiske produkter, og gjøre befolkningen bevisst på sine matvalg. Jeg utdannet meg innen ernæring med spesialfelt som produktutvikler. Jeg tenkte at jeg kunne nå en stor del av befolkningen med gode næringsrike og økologiske produkter. Da jeg var ferdig utdannet, fikk jeg jobb som produktutvikler i Oslo. Jeg fant fort ut at det ikke var så enkelt å få innflytelse på utviklingen av egne produkter i en bedrift.
Min erfaring som produktutvikler ga meg en stor styrke og en bevisstgjøring om hvordan næringsmiddelindustrien arbeider med maten. Jeg måtte ha nye målsetninger for å kunne rekke ut til den brede befolkning, og det var ikke som produktutvikler. Jeg synes det det var viktig å starte med oppveksten til barna gi dem de beste betingelser. Jeg satte meg som mål å komme ut til alle som har med barn og unge å gjøre med fokus på forbyggende ernæring.
Hvordan fikk du din nåværende jobb?
Jeg fikk mulighet for å arbeide som selvstendig ernæringsrådgiver i kiropraktorklinikken hos Espen Ohren i Horten.
Det gikk ikke lang tid etter jeg startet hos Espen, at det kom en artikkel i vår lokalavis om et tverrfaglig kommunalt prosjekt om å forebygge kosthold, fysisk aktivitet og kompetanseheving blant ansatte. Jeg så ett bilde av prosjektgruppen, og her var det folk fra ulike enheter i oppvekst, men ingen hadde ernæringskompetanse. Jeg tok kontakt med prosjektleder Linda Jakobsen, og informerte henne om at de hadde bruk for min kompetanse for å lykkes med det forebyggende ernæringsarbeid.
Her startet min reise og mitt store ønske om å arbeide med ernæring blant barn og unge, i HOPP-Helsefremmede oppvekst i 2013. Jeg har alltid vært takknemlig og følt meg veldig heldig som har fått muligheten for å arbeide med akkurat ernæring blant barn og unge i Horten kommune.
Hvilken utdannelse har du?
Jeg har en 3 ½ årig profesjonsbachelor i ernæring og sunnhet fra Metropol høgskolen i København. Da jeg var ferdig med min utdannelse, var jeg overbevist om at min kompetanse var formidabel, og at jeg hadde så mye kunnskap om ernæring til å få et arbeid innenfor feltet.
Når jeg har forelesninger for bachelorstudenter i samfunnsernæring på OsloMet, forteller jeg studentene at en bachelorutdannelse innen vårt felt er et flott utgangspunkt for å få seg en god jobb.
Vi trenger ikke en master for å jobbe i mange ernæringsyrker, med en master kan du vise til at du kan fordype deg i et fagområde, men man kommer uansett til å fordype seg i et og flere fagområder når man kommer ut i arbeidslivet.
Kan du si litt om hva som motiverer deg mest i arbeidet med ernæring?
Det er mye å si om hva som motiverer meg i mitt arbeid. Det er så mange gode og flinke folk fra blant annet barnehager, skoler, SFO med flere, som jeg samarbeider med. Å arbeide med forebyggende ernæring er et evighets arbeid, du blir aldri ferdig. De ulike tiltakene som er satt i gang må oppdateres, og det kommer stadig nye tiltak til.
Da de kontaktet kommunen fra Matvalget om et samarbeid om økologi og bærekraftig mat til Horten kommune, tenke jeg at det var en selvfølge at vi skulle tilføre mer økologisk mat.
Helsedirektoratet kostråd var allerede etablert i kommunen og derfor var det naturlig å begynne omlegging til mer økologi. Å få Matvalget som samarbeidspartner har vært givende for Horten kommune, da de har vært flinke til å introdusere barnehager og SFO’ene til å omlegge til mer økologisk mat uten at det kostet ekstra. Målet var 15 % økologisk mat med utgangspunkt i politisk vedtak. Mange har imidlertid fått til 30 til 40 % økologisk mat.
Akkurat nå er HOPP nominert av Matprisen 2020 i kategori barn og ungdomsprisen, og jeg kan bare berømme de flinke ansatte i Horten kommune som virkelig har stått på for å virkeliggjøre alle gode ernærings tiltak.
Kan du nevne noen av dine arbeidsoppgaver?
Jeg har mange ulike oppgaver og dagene blir aldri like. Akkurat nå underviser jeg i ernæring på alle 6. trinns klasser, og går igjennom kostrådene med elevene. Det er obligatorisk hver høst, og det samme gjør jeg i alle 8. trinns klasser hver vår.
Dessuten er jeg koordinator og ernæringsansvarlig i et frisklivstilbud for barn med overvekt og deres familier (HOPP-Friskus), hvor jeg koordiner tilbudet, har individuell oppfølging og matlagingskurs med familiene.
I tillegg koordinerer jeg alle mat og helsefagslærene til kompetanseløft, og lærerne på hver skole samarbeider og løfter mat og helse faget sammen. Det er dessverre ikke blitt så mange treff, da Covid-19 gjorde det litt vanskelig å kunne møtes, men lærerne er veldig positive og engasjerte til dette og blir inspirert av hver andre.
Dessuten holder jeg på å få tilrettelagt et samarbeid med Smaksverkstedet som arrangeres av Folkelig. De har mange spennende opplegg som jeg ønsker Horten kommune vil stille seg positive til, da oppleggene er en forlengelse av tiltakene i HOPP. Alle SFO’er har allerede «Matjungelen» som aktivitet, som de er veldig fornøyd med.
Hvis du hadde hatt frie tøyler som «ernæringsminister», hva ville du tatt tak i aller først?
Jeg er ikke et sekund i tvil om hvilke tiltak jeg ville sette i gang som ernæringsminister, nemlig at alle kommuner skal ha ansatte en med ernæringskompetanse som har en bachelor i ernæring. De skal arbeide målrettet med forebyggende ernæring til barn og unge. Dette bør på nasjonalt nivå prioriteres av regjeringen.
Dessuten vil jeg sette i gang alle anbefalte tiltak fra rapporten om «Sunnere matomgivelser i Norge». Vi har ikke tid til å vente Jeg ønsker at regjeringen tar dette på alvor, fordi det er behov for forebyggende ernæringskompetanse, og kompetansen bør ha en bachelor i ernæring som jeg omtalte tidligere.
Jeg ville som ernæringsminister synligjøre vår kompetanse – og ikke kun ha fokus på KEF. Jeg vil at ernæringsprofesjonene samarbeider og løfter hverandre opp for å fremme kostholdet nasjonalt.
Til slutt, har du et tips til de som er på vei ut i arbeidslivet om hvordan man bør fremme sin kompetanse?
Engasjere deg og stå på, det er bruk for din ernæringskompetanse. Tro på deg selv du har mye god kompetanse å tilby. Får du ikke drømmejobben med en gang, så oppdater deg faglig. Ikke vær redd for å oppsøke kommuner eller det private og si at de har bruk for akkurat deg og din kompetanse.