Ernæringsfolk i farta – Siri Solberg

Kan du først fortelle hva det er med ernæringsfaget som gjør at du har valgt å dedikere deg til det?

Jeg valgte samfunnsernæring fordi jeg er veldig glad i mat, og fordi det henger sammen med alt! Når man snakker om mat, så kan det handle om kjemi, biologi og naturvitenskap, eller landbruk og matkultur, hva som påvirker hvordan vi spiser og sammenhengen med økonomi, politikk og globale spørsmål. Og fordi det henger sammen med så mye, så er det også viktig på så mange måter, og det synes jeg gjør ernæring til et veldig spennende fag.  

Hvilket felt innen ernæring du interesserer deg mest for nå?

Jeg jobber med mat og bærekraft, så jeg interesserer meg veldig for sammenhengen mellom landbruk og kosthold. Hvordan kan vi spise og produsere mat på en måte som er bra for både oss og jorda – som også tar vare på matkultur og fremmer matglede. 

Hvilken utdannelse har du?

Jeg har bachelor i samfunnsøkonomi og master i samfunnsernæring. 

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Jeg jobber som rådgiver i Matvalget. Vi samarbeider med ulike kommuner og fylkeskommuner om prosjekter for å sørge for at barnehager, SFO og videregående kantiner serverer bra og bærekraftige måltider. Jeg fikk jobben gjennom å søke på et svangerskapsvikariat som administrativ prosjektmedarbeider fra januar 2017. Da jeg begynte var det kun to ansatte i Matvalget, og stillingen var ikke i utgangspunktet ernæringsrelatert. I løpet av året åpnet det seg mulighet for flere stillinger, og jeg ble ansatt som rådgiver. Fordi vi er en liten bedrift i utvikling, kunne jeg i stor grad være med å utforme stillingen og oppgavene, og min nåværende jobb får jeg brukt masse av kompetansen jeg har fra studiet i samfunnsernæring.

Kan du si litt om hva som motiverer deg mest i arbeidet med ernæring?

Jeg blir mest motivert av ernæring når det handler om å lage god mat og gode måltider, med mat som kommer fra lokalt landbruk og sesongvarer!

Kan du nevne noen av dine arbeidsoppgaver?

Jeg har ansvar for å utvikle og koordinere prosjekter med målsetting om mer bærekraftig mat i offentlige storhusholdninger, for eksempel kantiner i videregående skoler. Det innebærer alt fra å planlegge matkurs og veiledning for kantineansatte, lage kommunikasjonsmateriell til elevene på skolen, jobbe med grossistene for å få bedre tilgjengelighet av økologiske og norske matvarer, arrangere samlinger og inspirasjonsturer om bærekraftig mat, til å lage prosjektplaner og gjennomføre evalueringer av prosjektene. 

Hvis du hadde hatt frie tøyler som «ernæringsminister», hva ville du tatt tak i aller først?

Siden jeg jobber med å offentlige måltider, så ville jeg jobbet med å innføre tiltak som kan sikre at kommuner og fylkeskommuner må servere måltider som bidrar til gode matvaner og bærekraftig matproduksjon. I Norge er det retningslinjer for mat og måltider i både barnehage, SFO, videregående skoler. Men i kommunene og fylkeskommunene, som er ansvarlig for å drifte skoler og barnehager, finnes det veldig sjeldent strukturer eller finansiering som gjør at disse virksomhetene er forpliktet til eller klarer å lage bra måltider. Det blir veldig ofte opp til den enkelte barnehageleder eller –ansatte, å få til bra mat. 

Derfor ville jeg jobbet for å innføre lokale strukturer og forankring som gjør det mulig og forpliktende å lage måltider som svarer til for eksempel folkehelse- eller miljøutfordringer. Kanskje en egen mat- og måltidsenhet i hver kommune og fylkeskommune? 

Enkelte med ikke-klinisk ernæringskompetanse mener at en manglende entydig tittel hindrer dem i å få jobb. Har du en kommentar til dette?

Jeg har ikke opplevd mangelen på tittel i seg selv som et problem. Jeg tror det største problemet er at det generelt er få stillinger og liten bevissthet om hva en person med endringskompetanse kan bidra med, både i det offentlige og private. En tittel vil kanskje kunne bidra til å tydeliggjøre kompetansen vår, men spesielt i det offentlige tror jeg at det som er viktigest er at mat blir løftet som et viktigere tema. Inntil det skjer, så tror jeg vi som gruppe og hver for oss må gjøre jobben med å vise arbiedsgivere hva vi kan bidra med. For eksempel kan vi som nyutdannede være villige til å ta litt mindre relevante jobber i starten, og jobbe bevisst med å vise arbedsiver at det er behov for ernæingskompetansen på arbeidsplassen, noe som kan åpne dører videre. 

Til slutt, har du et tips til de som er på vei ut i arbeidslivet om hvordan man bør fremme sin kompetanse?

Bruk karrieresenteret som finnes på de fleste universiteter og høyskoler til å lære å skrive gode søknader og CVer, og til intervjutrening! Jeg har vært med i flere ansettelsesprosesser, og jeg tror dette er noe mange kan ha nytte av. Spesielt viktig er for oss må søke jobber hvor arbeidsgiveren kanskje ikke kjenner til utdannelsen vår, vi må hjelpe arbeidsgiveren å forstå hvordan vår kompetanse kan være akkurat det de trenger. 

Og så tror jeg det er viktig å være åpen for at man kan vise fram kompetansen sin gjennom å ta jobber som ikke i utgangspunktet ser relevant ut eller spør etter ernæringskomptetanse.