Høringsinnspill om markedsføring av usunn mat og drikke

Tidligere i høst publiserte Helse- og omsorgsdepartementet Høring om forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn og forslag til ny hjemmel i matloven § 26 a for å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forskriften.

Dette er noe mange i ernæringsmiljøet har ventet lenge på og vi er glade for muligheten til å gi innspill. Høringsfristen var 22. november og en egen arbeidsgruppe i NFEs styre har jobbet med å skrive høringsvar. Du kan lese det i teksten under, og du kan også lese alle publiserte høringssvar ved å følge denne lenken.

Høringssvar fra Norsk forening for ernæringsvitenskap vedrørende forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn og ny hjemmel i matloven om overtredelsesgebyr

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 22. august 2024 om forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn og forslag til ny hjemmel i matloven § 26 a for å kunne ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på forskriften.

Norsk forening for ernæringsvitenskap (NFE) er en interesseorganisasjon for fagpersoner med minimum 3 års høyere utdanning innen ernæring, og teller 301 medlemmer per april 2024. Foreningen har til overordnet formål å jobbe for bedre ernæring i befolkningen, og å ivareta medlemmenes interesser på tvers av utdannelsesretninger innen ernæringsfaget. Vi takker for muligheten til å gi innspill på forslaget til ny forskrift.

NFE støtter forslaget om en ny forskrift og endring i matloven som regulerer markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn.

Det er grundig dokumentert gjennom forskning at reklame for usunn mat og drikke er assosiert med uheldige effekter på barns matvarevalg, holdninger, preferanser og forbruk. Ifølge FNs barnekonvensjon, som Norge har ratifisert, skal barnets beste ligge til grunn ved alle handlinger som berører barn. Barn har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard, rett til beskyttelse mot skadelig medieinnhold og rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnyttelse. Verdens helseorganisasjon har oppmuntret nasjonale myndigheter til å iverksette tiltak for å beskytte barn fra de negative konsekvensene av markedsføring, samt å overvåke markedsføring av mat og drikke rettet mot barn. NFE mener at hensynet til barnets beste bør komme foran hensynet til at kommersielle aktører får markedsføre produkter som, i beste fall, er unødvendige, og i verste fall direkte skadelige for barns helse og utvikling.

NFE har følgende merknader til forslaget som foreligger:

Generelt

NFE støtter at barn defineres som personer under 18 år og at det ikke settes en lavere alder som for eksempel 16 år eller 13 år, som har blitt benyttet for eksempel i forbindelse med Matbransjens faglige utvalg. FNs definisjon av barn i henhold til Barnekonvensjonen er alle personer under 18 år.

NFE støtter at forbudet omfatter enhver form for kommunikasjon eller handling i markedsføringsøyemed, da det også omfatter markedsføring på digitale plattformer, som er stadig viktigere for barn og unge samt de som ønsker å reklamere overfor barn og unge.

NFE er positive til at forbudet og skal gjelde markedsføring som oppfordrer voksne til å kjøpe usunn mat og drikke til barn.

NFE understreker viktigheten av at det settes av ressurser til å følge opp arbeidet med å føre tilsyn, fatte vedtak og ilegge tvangsmulkt. Sanksjoner bør være av en størrelse som har preventiv virkning. Det bør også gis rom for fjerning av digital markedsføring som er i strid med forskriften.

Vi ønsker å understreke viktigheten av at klagemuligheter må være enkle å forstå og lett tilgjengelig for publikum, særlig barn og ungdom og deres foreldre.

NFE vil også påpeke at det blir viktig å evaluere forskriften slik den kan oppdateres og tilpasses ettersom det stadig utvikles nye typer næringsmidler og nye plattformer og metoder for markedsføring dukker opp.

Forskriften er et viktig tiltak for økt beskyttelse av barn mot markedsføring av usunn mat og drikke, men ikke tilstrekkelig. Det bør være ett av flere tiltak som tas i bruk for å i enda større grad beskytte barn fra negative konsekvenser av markedsføring.

Angående § 6

NFE har forståelse for at Norge er forpliktet til EØS og andre internasjonale avtaler. Likevel skulle vi ønske at forskriften gikk lengre i å inkludere emballasje og innpakning for produkter omfattet av Vedlegg 1, dersom det er åpning for dette juridisk. Vi noterer at Departementet tar en del forbehold i formuleringen om at det “vil innebære en risiko for at en rekke av dagens produkter ikke lenger kan selges i Norge. Dette vil kunne være problematisk i henhold til EØS-rettslige forpliktelser, dersom produktet for øvrig samsvarer med krav til emballasje og innpakning i EØS-regelverket”. NFE antar at dette er grundig utredet og at man har avklart den faktiske risikoen for at EØS-avtalen hindrer et slikt forbud. Ifølge FNs barnekonvensjon skal barnets beste ligge til grunn ved alle handlinger som berører barn.

NFE finner ingen god grunn til å ha elementer rettet mot barn på for eksempel en frokostblanding med høyt innhold av sukker, som er eksempelet som brukes i høringsskrivet, annet enn at dette vil være et virkemiddel for produsenter til å øke salget av slike produkter til barnefamilier.

Hylleplassering i butikker i form av forbud mot å plassere produkt i Vedlegg 1 der yngre barn ser først eller i tilknytting til andre barneretta produkter, er også et element som burde vært med i forskriften. Slik forskriften er utformet i forslaget, vil fortsatt barn bli kraftig eksponert for markedsføring av usunne produkter i for eksempel kiosker og matbutikker.

Fra et folkehelseperspektiv bør hylleplassering, emballasje og innpakning omfattes av forbudet, ikke få unntak slik det nå gis rom for i § 6. Det er bra at bruk av gaver, leker, kuponger, rabatter, samleobjekter, konkurranser og spill omfattes av forbudet, men vi mener at emballasje og innpakning i sin helhet bør omfatte § 4 tredje ledd fremfor å få unntak i § 6.

Angående matvarelisten i Vedlegg 1

NFE støtter innholdet i matvarelisten i Vedlegg 1. Vi vil påpeke viktigheten av at den bør oppdateres jevnlig da det stadig utvikles nye næringsmidler, samt at den bør oppdateres i tråd med forskning og gjeldende kostholdsråd og faglige retningslinjer for hva som ifølge Helsedirektoratet defineres som «sunn» eller «usunn» mat.

NFE vil understreke viktigheten av at forbudet gjelder produkter rettet mot småbarn og babyer, som kan inngå i punkt 3. Snacks i Vedlegg 1. Med dette sikter vi til for eksempel snacks som i hovedsak inneholder ingredienser som puffet mais, potetstivelse, rismel og planteoljer med innslag av tørkede grønnsaker. Vi lurer på om smoothier i klemmeposer til små barn, som i hovedsak består av prosessert og konsentrert fruktpuré/mos/juice, vil inngå i forbudet. Per nå ser det ut til at dette vil kunne unntas forbudet hvis det ikke inneholder tilsatt sukker. Eller vil produkter med konsentrert fruktpuré/mos/juice inngå i definisjonen av “tilsatt og fritt sukker” som i NNR2023? Vi ser ikke at disse produktene er hensiktsmessige for barn og unge, særlig småbarn, men de markedsføres som et “sunnere alternativ” – noe vi mener er uheldig.

Avslutningsvis ønsker vi igjen å takke for muligheten til å gi innspill, og understreke viktigheten arbeidet som har blitt gjort hittil og viktigheten av at et slikt forbud innføres.

Med vennlig hilsen
Maria Uldahl, master i samfunnsernæring og styremedlem i NFE
Helge Øvreness, master i folkehelsevitenskap og styremedlem i NFE
Sondre Herstad, master i klinisk ernæring og styremedlem i NFE
På vegne av styret i Norsk forening for ernæringsvitenskap