Ernæringsfolk i farta – Lisa Mari Gaustadnes
Lisa Mari Gaustadnes har både bachelor og master i samfunnsernæring fra OsloMet Storbyuniversitetet, og jobber som forskningsassistent på OsloMet frem til sommeren. Deretter går ferden tilbake til hjembygda og et vikariat på Frisklivsentralen der.
Hvordan fikk du din nåværende jobb?
Jeg er akkurat ferdig i et seks måneders vikariat som universitetslektor på bachelorutdanningen i samfunnsernæring. Dette vikariatet fikk jeg ved at jeg tok kontakt med studieleder når de etterlyste folk som kunne ha emneansvar på bachelorutdanningen. Siden jeg akkurat var ferdig med masteren og ikke hadde noe erfaring med undervisning tenkte jeg først at dette ikke var noe for meg. Samtidig kjente jeg at jeg hadde lyst, og at jeg synes det hadde vært synd å gå glipp av en så god mulighet. Så med det i bakhodet tok jeg kontakt. Det endte med at jeg fikk emneansvar for et av emnene som skulle gå til høsten. Jeg skal ærlig innrømme at jeg følte meg på gyngende grunn i starten, men samtidig ga det meg en skikkelig mestringsfølelse når det faktisk gikk bra.
Per i dag er jeg ansatt som forskningsassistent hos Oslo Met. Denne jobben fikk jeg fordi en av veilederne mine på masteroppgaven jobbet i forskningsgruppen dette prosjektet er tilknyttet, og anbefalte meg videre. Til sommeren har jeg fått et vikariat hos Frisklivssentralen i min hjemkommune. Jeg hadde praksis her under siste året på bacheloren i samfunnsernæring, og har siden vært innleid til diverse jobber (Bra Mat-kurs og ulike foredrag). Fordi jeg allerede hadde en liten fot innenfor ringte lederen til meg da det kom inn en sykmelding, og spurte om jeg var interessert. Siden jeg skal flytte tilbake til hjembygda mi nå i vår passet dette perfekt, og jeg takket selvfølgelig ja med en gang.
Kan du si litt om hva som motiverer deg mest i arbeidet med ernæring?
Jeg er veldig opptatt av matglede og at folk skal finne glede i å lage og kose seg med sunn og god mat! Det er motiverende å tenke på at det for veldig mange ikke skal så mye til før kostholdet blir litt bedre. Det er fantastisk når man får høre at noen har blitt mer bevisst på hva de spiser etter et kurs for eksempel.! I tillegg blir jeg veldig motivert av å kunne være en fagperson som kan være med å oppklare en del av den feilinformasjonen som finnes om ernæring der ute.
Kan du nevne noen av dine arbeidsoppgaver?
Som universitetslektor jobbet jeg med å planlegge undervisning, leie inn forelesere, ha egne forelesninger, veilede studenter og utforme og sensurere eksamener. Dette var utfordrende og spennende arbeidsoppgaver som jeg virkelig likte og som ga meg skikkelig mestringsfølelse. I min nåværende stilling som forskningsassistent drar jeg rundt til eldre mennesker å intervjuer dem om deres livskvalitet og hvordan de opplever å bruke digitale kommunikasjonsmidler. Dette er jo ikke direkte knyttet opp mot ernæring, men jeg synes likevel jeg får mye ut av det. Her lærer man virkelig å møte folk der de er. Når jeg begynner hos Frisklivssentralen vil jeg hovedsakelig være ansvarlig for Bra Mat-kurset de skal arrangere i sommer. I tillegg vil jeg delta i det daglige arbeidet, og ha individuelle helsesamtaler. Dette er noe jeg virkelig ser frem til og tror jeg kommer til å stortrives med.
Hva er viktigst for deg for å holde deg oppdatert på ernæringsfronten?
I ernæringsfaget må man hele tiden holde seg oppdatert. Det man lærer i studietiden er en god base, men for å bli flink må man bruke stoffet og oppdatere seg jevnlig. Jeg følger en del ernæringssider på facebook, der jeg spesielt følger med på nye forskningsartikler som blir lagt ut. Når man snakker med elever eller klienter er det viktig å være oppdatert på det som rører seg i ernæringsmiljøet, for det er ofte det man kan lese i media de stiller spørsmål om. I tillegg leser jeg alltid Norsk Tidsskrift for Ernæring. Jeg synes også at det kan være gøy å søke i for eksempel Pubmed etter nye forskningsartikler for å se om det har kommet noe nytt og interessant.
Hvis du hadde hatt frie tøyler som «ernæringsminister», hva ville du tatt tak i aller først?
Først og fremst ville jeg sørget for at alle kommuner ansatte en ernæringsrådgiver. Denne personen skulle hatt det overordnede ansvaret for mat i alle offentlige institusjoner, og vært pådriver for ernæringsarbeid i alle aldersgrupper. Slike stillinger i alle kommuner ville gitt spennende og nyttige arbeidsplasser for mange av de flinke folka med ernæringsutdannelse der ute. Deretter ville jeg sørget for at alle barnehager og skoler serverte sunn varmlunsj til elevene, uten ekstra kostnader for foreldre/foresatte. Jeg ville også sørget for at eldre fikk servert fersk, hjemmelaget mat hver dag, og at ensomme eldre fikk tilbud om å spise sammen med noen. Jeg kunne også gjerne tenke meg et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.
Til slutt, har du et tips til de som er på vei ut i arbeidslivet om hvordan man bør fremme sin kompetanse?
Jeg tror det er viktig å takke ja til alle muligheter man får, uansett om det kan virke skummelt og uoverkommelig. Hvis du kjenner at du har lyst, kast deg ut i det før du rekker å tenke hva som kan gå galt. Når man først setter i gang oppdager man som regel at man kan mer enn man tror og at man klarer mer enn man tror. Jeg tror også det er lurt å vise at man kan være allsidig. Dersom man får en fot innom et sted kan man kanskje sakte men sikkert opparbeide seg tillit og vise at det er bruk for vår kompetanse. E
